Karkirurgi i Norge

Karkirurgi omfatter diagnostikk, behandling og forebygging av sykdommer i blodårene utenom hjertet. Den største gruppen pasienter har åreforkalkning i ulike deler av pulsåresystemet. I tillegg til åpne operasjoner gjøres også såkalt intervensjon, det vil si kateterbasert behandling som kan gjøres uten store snitt. Denne behandlingen utføres sammen med radiologer.
 
De første karkirurgiske inngrep ble i Norge utført på 1950-tallet. Det har vært en betydelig utvikling i faget på disse årene. På grunn av ny og komplisert teknologi ønskes en viss sentralisering av den karkirurgiske virksomhet til sentra som er vist under fanen "Karsentre". For å bli karkirurg må en i tillegg til utdannelse i generell kirurgi ha 3 års utdanning på avdeling som er godkjent som utdannelsessted innen fagområdet. Dessuten må en kunne dokumentere et visst antall operasjoner og kurser.
 
I Norge behandles ca. 6000 pasienter med operasjon eller kateterbaserte metoder for sykdommer i åresystemet. Da er åreknuter ikke medregnet. Det er laget flere utredninger om faget karkirurgi i Norge;

  • Helsedirektoratets utredningsserie nr. 3, 1993

  • Struktur og organisering av norsk karkirurgi i fremtiden, 2001

Eksempler på sykdommer som karkirurgene behandler er; åreforkalkning i hovedpulsåren og pulsårene til bekken og til beina. Andre tilstander er utvidelse av åresystemet (aneurisme). Aneurismer kan sitte på ulike pulsårer i kroppen, men finnes hyppigst i hovedpulsåren i magen (aortaaneurisme) eller i brystet. Dessuten behandler karkirurgen pasienter med forsnevring i halspulsåren. Slike forsnevringer kan gi opphav til hjerneslag. Andre tilstander som behandles av karkirurgen er skader på blodårene, betennelsesaktige tilstander i åresystemet, forsnevringer i pulsåren til armen, akutt blodpropp og sirkulasjonsforstyrrelser til nyre, tarm og andre organer. Dessuten behandles medfødte misdannelser i åresystemet og sykdommer i venesystemet som kan affisere de dype venene, men hyppigst de overflatiske i form av åreknuter (varicer).

Karkirurgen er også ansvarlig for diagnostikk av disse sykdommene. Slik diagnostikk kan gjøres med vanlig klinisk undersøkelse eller med bruk av ultralydteknikk eller andre undersøkelsesmetoder. Før en eventuell behandling må ofte pasienten henvises til røntgenavdelingen for CT-, MR-, eller kontrastundersøkelse av åresystemet (angiografi). Karkirurgen bestemmer også hvilken medikamentell behandling som skal settes inn for å motvirke den generelle åreforkalkningssykdommen som mange av disse pasientene har. Det hører også med til fagområdet å følge opp pasienten etter behandling.