Venøs blodpropp

Blodet har i seg evnen til å koagulere (størkne). Dette er en svært nyttig egenskap når vi for eksempel kutter oss så vi blør. Da vil denne koagulasjonen bidra til at blødningen stopper etter en tid fordi det størknede blodet tetter hullet i blodåren.

    Men blodet kan også koagulere uten slik foranledning. Hvis blod koagulerer i en blodåre og danner en propp kalles det blodpropp. Blodpropp kan dannes i så vel arterier (pulsårer) som vener (samleårer). Når en arterie tettes kan det få alvorlige følger for det området som får blod fra denne åren, ofte med sterke smerter. I for eksempel hjertet kan det resultere i hjerteinfarkt og i beina, koldbrann.

    Blodpropp i venene kalles venetrombose, og når disse oppstår i de store, dyptgående venene som er viktig for transporten tilbake til hjertet kalles tilstanden dyp venetrombose (DVT). Da blokkeres tilbakestrøm til hjertet, venetrykket i venene øker slik at væske siver ut og gir hevelse, og den samtidige betennelsen forårsaker et ømt, rødt og varmt bein. DVT forekommer relativt hyppig, og risikoen øker med alderen. I de Nordiske land får 1,5-2 per 1000 innbyggere DVT årlig.

    Noen tilstander øker risikoen for DVT:

  • Langvarig sengeleie

  • Kirurgiske inngrep

  • Skade eller vold

  • Tidligere blodpropp

  • Kombinasjons P-piller eller østrogenbehandling

  • Svangerskap og fødsel

  • Kreft

  • Arvelige blodsykdommer

  • Hjertesvikt

  • Hjerneslag

  • Uttørking

  • Lange flyreiser

    I tillegg til de nevnte plagene ved DVT er det også hos noen en risiko for at proppen, eller deler av den, kan løsne og følge blodstrømmen. Denne kalles en embolus, eller embolier hvis det flere deler som løsner. Disse passerer hjertet, men stopper i en pulsåre i lungene og blokkerer denne. Tilstanden kalles da lungeemboli, og kan være farlig. Ca. 1/3 av pasienter med DVT får symptomer forenlig med lungeemboli, 10-15.000 årlig i Norge. Symptomene kan variere fra svært svake, som for eksempel sting i brystet, hoste eller moderat tungpust, til kraftig tungpust, åndenød, kraftig hoste med blodsmak og hurtig puls. Fordi disse kliniske symptomene er uspesifikke må mistanke om lungeemboli bekreftes med undersøkelser ved et sykehus.

 

Diagnostikk

Klinisk diagnostikk av DVT, dvs. diagnostikk hos primærlege (opplysning om sykehistorie og tegn som hevelse, rødt, ømt og varmt bein) er svært usikker. Diagnostikken er bedret ved anvendelse av Wells kliniske beslutningsregel, men generelt bør pasienten sendes til sykehus for videre undersøkelse ved mistanke om DVT. 

    I sykehus gjøres vanligvis tre undersøkelser:

  • Måling av D-dimer i blodet

  • Undersøkelse med ultralyd skanner

  • Røntgenundersøkelse med kontrast (venografi)

D-dimer-verdien er følsom metode men lite spesifikk fordi også andre prosesser enn venetrombose får denne til å stige. Men denne testen, sammen med Wells kliniske beslutningsregel er god til å avkrefte mistanke om DVT.

Med ultralyd skanner visualiseres venetromben direkte, som vist i de to ultralydbildene under. Alternativt fås indikasjon på trombose fra veneblodstrømmen eller ved å klemme på aktuell vene med ultralydproben.

Noen sentre benytter i tillegg såkalt pletysmografi i diagnostikken av DVT. Disse metodene utfyller hverandre. Til sammen gir metodene meget høy følsomhet og spesifisitet. Undersøkelsene medfører intet ubehag for pasientene.

 

Venografi er en referansemetode som kan utføres ved alle sykehus. Med denne undersøker man leggvener, lårvener, bekkenvener og vener i buken. Røntgenbildene under viser til venstre en pasient med DVT i bekkenvene. Fravær av sort røntgenkontrast indikerer en venetrombose. Til høyre vises en trombe som strekker seg langs hovedvenen mot hjertet, vena cava. Som en sikkerhet mot at deler av denne løsrives og skaper lungeemboli er det satt inn et filter som kan ses øverst i bildet. Noen vil nok oppfatte innsprøyting av kontrastmidlet som ubehagelig. I noen tilfeller benyttes CT (computer-tomograf) med intravenøs kontrastinjeksjon i stedet for konvensjonelt røntgenapparat.

 

For å lese om behandling, klikk HER...