Venøs blodpropp - Behandling

De fleste pasienter som får DVT ovenfor kneet må behandles i sykehus. Formålet med behandlingen er å stoppe tromboseprosessen, lindre symptomene (smerter/hevelse), forsøke å løse opp blodproppen og hindre at det dannes embolier.  De langsiktige målene er å hindre at prosessen starter på nytt og forhindre alvorlige komplikasjoner.

     To hovedprinsipper benyttes ved behandling av DVT:

  • Trombolyse - medisin som skal løse opp blodproppen

  • Antokoagulasjon - medisin som bremser tromboseprosessen

    Trombolytisk behandling har som mål å løse opp blodproppen ved injeksjon av legemidlet i blodåren (alteplase eller streptokinase). En effektiv metode er å gi dette via et kateter som ligger inne noen dager direkte i blodproppen. Behandlingen kontrolleres med ultralyd skanning eller røntgenundersøkelse (venografi). Behandlingen etterfølges av antikoagulasjon over tid.

    Antikoagulasjon startes ved å gi heparin som drypp på sykehuset eller i sprøyteform (såkalt lavmolekylært heparin). I noen tilfeller kan pasienten sette dette selv hjemme. Pasienten settes så på tablettbehandling med warfarin (anti-vitamin K). For å avstemme riktig dosering må pasienten kontrolleres jevnlig (tidligere kalt "TT-kontroll") for å sikre at koagulasjonstiden er som ønsket (INR-verdi mellom 2,0 og 3,0). Tablettbehandlingen varer vanligvis i minimum 6 måneder etter DVT. Gravide med blodpropp skal ikke ha warfarinbehandling.

    En av komplikasjonene etter DVT er utvikling av det som kalles posttrombotisk syndrom. Dette er senfølge av at blodpropp permanent har blokkert veneblodstrømmen og/eller at veneklaffene er skadet. Begge forhold øker venetrykket i beinet og over tid utvikles hevelse, åreknuter, kronisk eksem og i noen tilfeller leggsår. Risiko for utvikling av posttrombotisk syndrom reduseres betydelig ved bruk av elastiske strømper etter DVT. Man bør da bruke klasse 2 strømper i minst 2 år - i de fleste tilfeller er det nok med knestrømper. Disse må være individuelt tilpasset.